GRUNNEIERMØTE 9. MAI KL 1900 - STORSTUGGU
TEMA: Elgforvaltning, hjorteviltforskrift, fisketurisme/organinsering, fellingsgodtgjørelse mm Se egen MØTEINNKALLING
Oppsummering fra møtet:
Ondag kveld den 9. mai ble det holdt møte på Storstuggu. Det var kommunen som kalte inn til møte og målgruppen var grunneierlag, utmarkslag og viltområder - dvs grunneiere og rettighetshavere.
Nærmere 70 personer deltok på møtet.
Først ute var Gudmund Nygaard, prosjektleder for prosjektet "fishspot". Prosjektet har etter hvert fått rotfeste spes i Nord-Østerdalen, men han uttrykte også ønske om å få med seg grunneiere i Røros kommune for å utvikle tilbud til fisketurismen og på den måten kunne styrke grunneiernes inntekter av fiskerettighetene. I tillegg orienterte han om arbeidet med å oppdatere fiskeguiden for kommunene i Nord-Østerdalen inkl Røros.
Deretter fikk de frammøtte en orientering fra den kommunale viltforvaltninga ved undertegnede. Det ble vist til innsynsløsningen på "hjorteviltregisteret", der hver enkelt kan gå inn å finne statistikken for kommunen, valdet eller jaktfeltet. Man kan også gå på "avansert søk" og plukke ut de områdene man måtte ønske. Grunnlaget for gode data er den informasjonen jegerne sender tilbake til kommunen etter endt jakt.
I forbindelse med oppsummering fra elgjakt i fjor ble det minnet om ansvaret med å rapportere enhver påskyting som kan ha medført skadeskyting. Dette er den enkelte jegers ansvar. Resultatene fra elgjakta i fjor viste grovt sett en nedgang i østområdene i kommunen, mens vestsida har en relativt tettere bestand å ta av. Høstens kvoter vil nok også bli noe justert i henhold til dette.
Videre ble det påpekt for hardt uttak av okser. Kjønnsfordeling blir skeiv og okseandelen mindre og yngre i alder. Dette må følges opp med tiltak, og overvåkes blant annet med aldersanalysering av felte dyr. Uttaket av hunndyr er lavere enn hva som er avtalt i bestandsplanene. Dette bør også følges opp da det per i dag er bedre å felle ei ung eller kalvløs ku tidlig i jakta enn å felle okse.
Ut fra målsettingene om bestandsstørrelse har vi i dag en bestand som er produktiv nok til å holde oppe bestandsnivået. Utfordringen nå er heller å opparbeide en stabil, tilnærmet bioligisk riktig sammensatt bestand, og som dermed vil være en mer "atraktiv" elgbestand.
Røros kommune har innledet samarbeid på kommunalt nivå med de andre kommunene som kommer inn under Nord-Østerdal - Røros elgregionen samt begge fylkeskommunene. Det er målsetting om at man skal klare å utarbeide sammenfallende kommunale målsettinger, dog med lokale tilpassninger. Det er også en målsetting at man gjennom slikt samarbeid skal kunne luke bort de mest sårbare elementene som medfører begrensninger i samarbeidet på rettighetshavernivå.
Arnstein Stensås refererte kort fra årsmøte i elgregionen.
Han viste til at det var vedtatt noe reduksjon i kvotene for østområdet i Røros kommune. Han påpekte videre samarbeidsprobleme i regionen og mente at det var på høy tid at dette igjen blir prioritert, både med tanke på å hindre utmeldinger og forhandle om å få inn igjen "tapte" områder.
Det var både ønske og vilje fra regionen om å forhandle med vestområdene.
Referat fra årsmøte vil bli lagt ut så snart det kommer fra sekretariatet i regionen.
Det er vedtatt ny forskrift for hjorteviltforvaltningen. Nils Chr. Raastad, Sør-Trøndelag fylkeskommune informerte om de viktigste endringene i denne.
Han nevnte blant annet at det nå var bedre synliggjøring av rollene i hjorteviltforvaltningen. Kommunene har fått mer ansvar, og skal utarbeide kommunale målsettinger. Det skal også prioriteres samarbeid utover kommunegrensene. Fylkeskommunene skalbidra til at slikt samarbeid opprettes og fungerer. Videre er det innført krav om størrelsen på bestandsplanområder (minst 20 ganger minstearealet). Dette vil medføre at enkelte områder i dag må se seg om etter flere samarbeidspartnere.
Bever er tatt ut av forskriften og vil få vedtatt egen forskrift.
Røros kommunen har tidligere mottatt henvendelser om at det bør innføres en ordning med skadefellingsgodtgjørelse på enkelte småpredatorer som feks rødrev og kråke. Det vises til at ordningen er innført i mange andre kommuner. Men dette er egentlig ingen kommunal oppgave, og kommunene har heller ikke anledning til å benytte kommunale viltfond til slikt. Undertegnede kasta derfor "ballen" over til grunneierne, da det er de som sitter på nøkkelen til en slik ordning. Terje Borgos orientert om hvordan dette organiseres i Holtålen kommune, og erfaringer med ordningen forøvrig.
Det kom ikke fram noen direkte forslag til hvordan det kan gjøres på Røros. Det ble oppnevnt ei arbeidsgruppe som skal jobbe videre med saken. Arbeidsgruppa består av representanter fra fjellstyrene (Røros, Feragen, Aursund) samt representant fra Røros utmarksråd.
FELLINGSTILLATELSE PÅ BJØRN I SINGSÅS, HOLTÅLEN, TYDAL OG SELBU.
Mer info og bilder på "Rovviltforvaltning"
Som kjent er fellingstillatelsen utvidet til å omfatte bjørn nr 2 i samme området. Fellingsforsøket har pågått uten resultat hittil. Forsøket går til og med 30. april. Forlengelse blir da vurdert ut fra situasjonen.
UTDANNING AV NYE JEGERE
Vi er nå inne i avsluttende fase på årets jegerutdanning. 25 kandidater har deltatt på obligatorisk kurs. Et 30 timers kurs alle må ha for å få gå opp til eksamen. Det er Røros jeger- og fiskerforening som hvert år arrangerer et slikt kurs. Foreningen har egne, godkjente instruktører. Etter at kandidatene er ferdig med kurset overtar kommunen og avholder en teoretisk jegerprøveeksamen.
Når alle har vært igjennom eksamen er det tradisjon i at kommunenes nye jegere møtes til en avslutning sammen med instruktører fra jff og kommunens viltansvarlig. Da blir det blant annet utdelt kursbevis og pratet jakt.
I år ble eksamen holdt den 17. april på skola (bildet). Mer info "JEGERPRØVEN"
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
IDYLL VED RIEN (13.04.2012)
Fredag den 13. dristet Per M. Langøien seg til Rien på befaring. Formålet med befaringa var å vurdere staus på en del bygninger. Været var nydelig med sol og vindstille. Han ble da grepet av stemningen ved Riosen (sørenden av Rien) og fikk foreviget øyeblikket. Glåma har gått åpen i lang tid nå, og i følge lokalkjente er det usedvanlig at elva går åpen så tidlig. Rien er fortsatt helt islagt. Det er også mye snø i hele området. Riosen utgjør forøvrig grensa til Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. På bildet ser vi sørøstover og inn i landskapsvernområdet.
Like ved setervollen står det gran som vitner om tiden da det ble brukt store ressurser på skogreising her i landet. Skogeieren fikk både statlig og kommunal støtte til å plante barskog. For 25 - 30 år siden ble det i dette området satt ut 6000 granplanter (770 moh). Hvorvidt dette var riktig kan man diskutere i dag, men plantefelta står der. Om det ikke blir sagtømmer så fungerer de som ly og skjul for hare og rådyr samt reirplasser for flere fuglearter. Plantefelta medvirker til å gi ly og skydd for annen vegetasjon også, så på sikt vil man kansje kunne påvirke lokalklimaet noe.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
HØNSEHAUK (feb.2012)
En dag på februar oppdaga Per M Langøien en rovfugl som satt i et tre inne på gården. Og for de som ikke vet det så bor Per M. på Os. Han passa da på å knipse bilder av fuglen. Ikke mange timer etter at bildet ble tatt fant Per M. fuglen død under treet. Han stussa litt på dette og tok med fuglen hit. Fuglen er en ung hønsehauk (klekket våren 2011). Den bar preg av å være i dårlig kondisjon, noe som også kommer fram på bildet (holdning og tilgriset fjærdrakt nederst i området rundt kloakkåpning). Når jeg fikk den i handa var den svært lett og brystbeinet en skarp utstikkende kam - helt avmagra. Det er ikke så uvanlig at unge hønshauker stryker med i løpet av vinteren. Det blir for tøft for dem å fange nok mat til å holde seg i form. Denne hønsehauken er nå forøvrig utstoppa og preger veggen hjemme hos Per.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
BEVERAKTIVITET VED FERAGSELVA (13. april 2012)
Trygve Tronslien har også vært ute å registrert beveraktivitet. I Håsjøen, ved utløpet av Feragselva kom han i den forbindelse over bevergnag på furu, noe som ikke er helt vanlig. Furu er ikke vanlig kost for beveren da den først og fremst foretrekker løvtrær som bjørk, osp, rogn og selje. Men man kan, særlig om våren i sevjetida, registrere at den tar for seg barken på furu, da helst på yngre trær. Derimot gran vil den ikke ha.
BEVERJAKT VED KROKEN (GLÅMOS) (13. april 2012)
Da har ungdomsgruppa i Røros jeger- og fiskerforening fullført oppdraget sitt. I går kveld (12.04.) var de ute for å felle den andre beveren de hadde fellingstillatelse på, og det ble fullklaff. På bildet under er guttene samlet ved kveldens fangst. De har også avtale med grunneierne om å fange mink, noe de vil prioritere i tiden framover. Ungdomsgruppa fikk i fjor "sponset" endel minkfeller av kommunen (viltfondet), og disse får de nå god bruk for.
VÅREN ER I ANMARSJ (11. april 21012)
Selv om mye av vårtendensene har stoppa opp igjen er det forsatt mye som viser at vi går våren i møte. Der det finnes åpent vann er det altid aktivitet på denne tiden. Mange ender har allerede inntatt vassdraga, som for eksempel kvinender, stokkender, laksender og toppender.
Ved Kroken på Glåmos har vi fått varsel om beveraktivitet som igjen har medført noe bekymring for drikkevannskilden. På kvelden første påskedag tok jeg en tur til området. Og det tok ikke lang tid før to bevere i bekken avslørte sin tilstedeværelse. Men det viste seg også fort at det var en annen, etter mitt syn mer ubuden krabat som var i sving. Det var minken. Den var også nyskjerrig på hva beveren holdt på med, og måtte ned for å sjekke. Men ellers virket det ikke som at disse to tok særlig mye notis av hverandre. Det var vel ikke første gang de møttes. Minken stammer fra rømt oppdrettsmink og hører ikke naturlig til i vår natur. Det er derfor minken er en av tre arter som det er jakttid på hele året her i landet.
Kommunen har gitt fellingstillatelse på to bevere i dette området. Etter avtale med grunneierne har ungdomsgruppa i Røros jeger- og fiskerforening fått anledning til å utføre jakta. En bever ble felt i høst. Beverjakta i Røros kommune varer fram til og med 15. mai.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
DNA FRA BJØRN I FJOR (2011).
Rapporten over DNA-analyser på prøver av bjørnehår og bjørneekskrementer som ble samlet inn i 2011 er nå tilgjengelig. Mer informasjon finner du under "ROVVILTFORVALTNING" (menyen på venstre side).
GRÅDALSBUA FERDIG RESTAURERT
(26.03.2012) . Grådalsbua i Flensmarka står nå ferdig restaurert. Bua står åpen for allmennheten og er et flott tilbud til fremtidige besøkende av Flensmarka. Det er Statskog v/ Geir Wagnild som har iverksatt prosjektet, mens arbeidet er utført av Bygdeservice med Kåre Tørres i spissen. Bua ble tidligere i vinter tatt ned og fraktet til Langen. Der ble den restaurert og fraktet inn i marka igjen, hvorpå arbeidet ble avsluttet med torvlegging i forrige uke.
STILLITS PÅ RØROS
Lørdag 24. mars hadde Ingvar Estenstad besøk av en stillits på foringsplassen utenfor stuevindet i Konstknektveien på Røros. Stillitsen er slettes ingen vanlig gjest her på Røros. Men rundt Oslofjorden, på sørlandet og i Rogaland blir det hvert år registrert hekkinger av denne fargerike fuglen. På denne tiden av året kan den riktignok observeres strifende omkring, og i den forbindelse dukke opp på foringplasser slik som hjemme hos Ingvar. Mer info om stillits HER.
RYDDING AV SKOG LANGS RV 30
(23.03.1012) Kommunen er invitert av Statens vegvesen til å fremme søknad om rydding av skog som siktrydding langs fylkesveier. Vi har søkt om ca 180 000 kroner for rydding langs RV30 fra Sjåfram til Høsøien. Dette først og fremst med tanke på traffikksikkerheten ved å redusere faren for viltpåkjørsler.
Mottar kommunen midler til dette blir neste skritt å innvolvere den enkelte grunneier. For skal man få effekt av dette må vi få med grunneierne på laget. Planen er å foreta ryddingen som gjennomhogst i et belte langs veien, dette ved å fjerne undervegetasjonen og sette igjen et oversiktlig bestand av "eldre" furu.
Prosjekt "Naturmangfold i praksis".
Formål: øke kommunenes muligheter til å sikre en bærekraftig bruk av naturen gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. Gjennom kompetanseheving i lokal og regional forvaltning og nettverksbygging for kunnskaps- og erfaringsutveksling, skal prosjektet bidra til å stanse tapet av arter og naturtyper.
Ny hjorteviltforskrift
Kommunene får en større rolle i forvaltningen av arter som elg og hjort, etter at en ny hjorteviltforskrift trådte i kraft 15. februar.
– Kommunene har lenge hatt det lokale ansvaret for alle offentlige interesser knyttet til hjorteviltet. Den reviderte forskriften videreutvikler og fremhever kommunenes rolle, og legger samtidig opp til at forvaltningen skal bli mer planmessig, sier seniorrådgiver Erik Lund i Direktoratet for naturforvaltning.
Nye jakt- og fangsttider
Jakttiden på hjort utvides som et virkemiddel for å regulere bestanden. Det er en av de største endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun, som gjelder fra 1. april 2012 til og med 31. mars 2017
Jakt med pil og bue - 3-årig prøveprosjekt
Jakt med pil og bue bør tillates i eit treårig prøveprosjekt i Norge, mener Direktoratet for naturforvaltning (DN).
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx