Tid for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

 - Spørsmål og svar om pandemivaksinen I disse dager starter vaksinering mot ny influensa A(H1N1), også kalt svineinfluensa. Kommunene organiserer vaksinasjonen og vil informere publikum lokalt. Vaksinen Pandemrix er godkjent av europeiske og norske legemiddelmyndigheter. I dette informasjonsbrevet finner du svar på noen sentrale spørsmål om vaksinen, hvem som får tilbud om vaksine først og hvorfor vaksinasjon anbefales. Mer informasjon om ny influensa A(H1N1) finnes på helsemyndighetenes nettsted www.pandemi.no. Du kan også ringe helsemyndighetenes pandemiinformasjon 815 55 015.

Hvorfor vaksinere mot ny influensa A(H1N1)?

Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot ny influensa A(H1N1), også kalt svineinfluensa. For de fleste vil influensaen være mild, men noen blir alvorlig syke. Helsemyndighetene anbefaler vaksinering for å hindre at du blir syk av influensa og for å hindre komplikasjoner og død. Ved at du er vaksinert, bidrar du i tillegg til at familiemedlemmer og andre nærkontakter unngår smitte. All vaksinasjon i Norge er frivillig.

Hvem får tilbud om vaksine først?

 Det er personer med særlig risiko for komplikasjoner og helsepersonell som får tilbud om vaksine først. De som anbefales å ta vaksinen er: • Gravide i andre og tredje trimester (etter 12. svangerskapsuke). Gravide i første trimester med tilleggsrisiko for alvorlig sykdomsforløp kan vaksineres etter nærmere vurdering. • Voksne og barn fra og med 3-års alder med følgende tilstander: - kroniske luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet - kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt - nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak - diabetes type 1 eller 2 - kronisk nyresvikt - kronisk leversvikt - kronisk, nevrologisk sykdom eller skade - svært alvorlig fedme

Dersom man allerede har vært syk med influensa, behøver man da vaksineres?

 Gjennomgått influensa gir vanligvis beskyttelse mot å få samme influensa igjen. For personer som ikke vet sikkert om de har vært syke med det nye influensaviruset, er det sikreste å ta vaksinen. Personer som har fått bekreftet med laboratorieprøve at de har hatt influensa A(H1N1), trenger ikke å ta vaksine. Det er ikke skadelig å ta vaksinen selv om man allerede har hatt den nye influensaen.

Hvordan er pandemivaksinen fremstilt?

 Pandemrix er fremstilt på tradisjonell måte, ved virusdyrkning på egg. Vaksinen er basert på deler av det nye influensaviruset A(H1N1) og inneholder ikke levende virus. Den kan derfor ikke gi influensasykdom.

Er pandemivaksinen trygg?

 Pandemrix er godkjent i hele Europa, også av norske legemiddelmyndigheter. Slik godkjenning bygger på en grundig vurdering av vaksinens effekt og sikkerhet. Alle legemidler kan gi bivirkninger. Pandemrix kan gi noe kraftigere reaksjon med smerter, ømhet og hevelse på injeksjonsstedet, enn vanlig vaksine mot sesonginfluensa. Andre vanlige bivirkninger som hodepine, tretthet og feber, opptrer også noe hyppigere. Siden vaksinen er dyrket på egg, må det utvises forsiktighet hos personer med alvorlig eggallergi. Eventuelle sjeldne bivirkninger kan bare oppdages ved alminnelig bruk av vaksinen i store befolkningsgrupper, og et omfattende system for å fange opp dette er etablert nasjonalt og internasjonalt.

Inneholder vaksinen tilsettingsstoffer?

 Fordi vaksinen leveres i glass med flere doser, inneholder den konserveringsmiddelet tiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er nødvendig for å hindre bakterievekst i glasset etter at det er åpnet. Det er gjort grundige studier i store befolkningsgrupper av tiomersal som vaksinetilsetning. Disse undersøkelsene har ikke gitt holdepunkt for at bruk av tiomersal i vaksiner medfører helseskade. Vaksinen inneholder også en oljeblanding bestående av blant annet skvalen (naturlig olje som finnes i alle planter og dyr) og vitamin E. Denne oljeblandingen tilsettes for å forsterke kroppens immunsvar på vaksinen.

Trenger jeg både vaksine mot vanlig sesonginfluensa og ny influensa A(H1N1)?

Pandemivaksinen og vaksinen mot sesonginfluensa beskytter mot ulike virus. Noen vil derfor bli anbefalt å ta begge vaksiner. Disse vaksinene kan settes samtidig, i hver sin arm.

Hvordan foregår vaksinasjonen?

 Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. Slik det ser ut så langt er det nødvendig med to doser, med minst tre ukers mellomrom for å oppnå beskyttelse. Ta med ditt fødselsnummer (11 siffer) når du skal vaksineres. Du må vente i ca. 20 minutter etter at vaksinen er satt for å være sikker på at det ikke oppstår en allergisk reaksjon.

Strategi for influensavaksinering i høst er slik

 Sesonginfluensavaksineringen

 Dette er den vanlige influensavaksineringen vi gjør hver høst. Den foregår på vanlig vis på de enkelte legekontorene etter bekjentgjøring i lokalavisen. Risikogruppene er de samme som tidligere:

• Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet
• Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
• Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjons-resistens
• Voksne og barn med kronisk nyresvikt
• Voksne og barn med diabetes mellitus ( sukkersyke) (både type 1 og type 2)
• Beboere på alders- og sykehjem
• Personer som er 65 år eller eldre

Denne vaksinen er i år gratis for de som tilhører risikogruppene, men det vil bli avkrevd et administrasjonsgebyr på kr 50,- pr vaksinering. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler at denne vaksinering starter snarest mulig. På Røros startet den vaksineringen mandag 19 / 10 og det er vaksinering da og 20/10. Dette er kunngjort i lokalavisene.

Svineinfluensavaksineringen

Dette er vaksineringen mot den spesielle Influensa A H1N1 = svineinfluensa som det har vært mye fokus på. Det har vært mye fokus på hvem som skal vaksineres og når. Risikogruppene er til dels sammenfallende med de risikogruppene som skal ha sesonginfluensavaksinen. Det spesielle er at en regner med at personer over 64 år har en viss immunitet ( motstandsdyktighet) mot svineinfluensa pga tidligere gjennomgåtte influensavirusinfeksjoner ( f. eks asiasyken). Det er derfor ikke automatikk i at alle over 64 år hører med i risikogruppen slik det er for sesonginfluensavaksinen. Dersom de over 64 år har en sykdom som gjør at de tilhører risikogruppene for sesonginfluensa, så skal de selvsagt også vaksineres for svineinfluensa. Dersom vi lykkes å ha begge vaksiner klare samtidig, kan begge vaksiner gis samtidig med ett stikk i hver arm. Dersom det ikke er mulig å få begge vaksinene til samme tid, bør det gå en uke mellom hver vaksine. Vaksinen leveres i uke 43 til Røros legesenter, men det er lite trolig at en rekker å vaksinere før uke 44. Det blir bekjentgjort i lokalavisene. Dersom vaksinen er kommet i tide til at vi kan vaksinere for begge influensaer samtidig, så vil det bli gjort.

Risikogruppene for svineinfluensa er

• Voksne og barn med kroniske luftveissykdommer (inkludert astma), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
• Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon (høyt trykk i lungekretsløpet)
• Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens
• Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
• Gravide
• Voksne og barn med kronisk nyresvikt
• Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk sykdom

Rekkefølgen for prioriterte grupper som skal vaksineres er:

1. Gravide i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp kan vaksineres etter nærmere vurdering. Dette administreres av helsesøster. Følg med på annonsering
2. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, det vil si de med følgende tilstander:
• kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
• kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, men ikke bare høyt blodtrykk
• nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
• diabetes mellitus type 1 eller 2
• kronisk nyresvikt
• kronisk leversvikt
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade
• svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks over 40 kg/m2 .

Ved begrenset mengde vaksine, vil de yngste blir vaksinert først. Så snart data fra nye utprøvinger av vaksinen blant små barn foreligger, vil det bli vurdert å vaksinere ned til ½ års alder.

3. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 65 år og eldre.

Prioritert helsepersonell

 Helsepersonell anbefales å ta denne vaksine fordi de kan ha økt risiko for å bli smittet ved at de omgås mange syke mennesker. I tillegg er det viktig for samfunnet at helsepersonell unngår å bli syke slik at et godt helsetjenestetilbud kan opprettholdes. Helsepersonell ved helsestasjonen vaksineres på Røros legesenter. Det arbeides med en ordning slik at de ansatte i pleie og omsorgstjenesten kan vaksineres på Røros sykehjem. Blir bekjentgjort ved internt oppslag og i lokalavisene.

Vaksinetilbudet til helsepersonell vil bli gitt i denne rekkefølgen:
1. Frontlinjepersonell som skal ta imot, undersøke eller behandle pasienter som har akutt sykdom som kan være influensa, for eksempel personell ved legevakter og legekontorer, ambulansepersonell og en del personell i sykehusene.
2. Helse- og omsorgspersonell som det kan bli kritisk mangel på ved økt sykefravær (for eksempel personell ved intensivavdelinger, sykehjem eller apotek) etter kommunenes og helseforetakenes egne prioriteringer. Veiledning i prioritering er gitt i pandemiplanveilederne for kommuner og helseforetak.
3. Annet helse- og omsorgspersonell (Det er viktig at helsepersonell vaksineres mot svineinfluensa. ) Det blir umulig for legekontorene å ha oversikt over alle innen de ulike risikogruppene og derfor umulig å sende ut egne innkallinger til hver enkelt. Pasientene selv vet om de tilhører en slik gruppe og må følge med på bekjentgjøring i avisene av vaksinetidspunktet. For øvrig vises til hjemmesiden www.pandemi.no